Julebrev med ettertanke og sommerbilder...

2014 Året som var så varmt...

Jeg vet ikke om det bare er oss/meg, men det året som ligger bak oppleves som et spesielt år på flere måter. For det første startet det med ekstremt regnvær på Østlandet og Sørlandet i ukevis, og ekstremt tørt med flere skogbranner fra Stadt og nordover, i Januar! http://www.vg.no/bildespesial/11218. Sommer og mc-sesong begynte så smått å melde sin ankomst allerede i februar/mars, og så glir det hele over i en sommer der den ene varmerekorden etter den andre blir slått. For alle med utendørs fritidsinteresser har dette vært en drømmesommer på alle måter, noe bildene i dette julebrevet vil bære preg av. 

Det har gått hett for seg i Irak, Syria og Palestina i tillegg til alle de konfliktene media velger å ikke dekke. Det florerer med ubeskrivelige videoer fra "IS" i sosiale medier. Så avrundes det hele med at 132  barn og 12 voksne får unngjelde på en barneskole i Pakistan, og jeg kjenner når jeg skriver dette at det river langt inn i hjerterota. "Er det nok roser i Peshawar?" spør VG... Det har vært varmt i 2014...

Når jeg så kommer til vår egen lille krønike, den lille klanen på 5 beboere i Modalveien 8, Sandefjord, som har økt til en anseelig liten gjeng på 14 medlemmer, noe spredt rundt i landet, så er historien en helt annen. Vi har hatt det så ubeskrivelig godt. Alle er friske, og 3 barnebarn rundet ett år i perioden 30. april til 5. juli. De andre er allerede blitt hhv 6, 4 og 3 år. Christian og Marianne giftet seg, med Casper som guide inn i kirka, etterfulgt av en storfamilie-fest i Tønsberg begynnelsen av august.

Gamlefar i huset har fått ny karrière som startet med et freelanceoppdrag som fotograf for Gjennestad Hagesenter, og som etter hvert har utviklet seg til at jeg nå får jobbe som boligfotograf på heltid. Bussuniformen ble innlevert i juli, og "fotobæggen" er det nye arbeidsredskapet. Med god hjelp fra en hjelpsom nevø i Oslo, (John Rune) ble dette realisert. I tillegg blir det noen forkynner-oppdrag på enkelte møter og arrangement.  

Mor sjøl operer fortsatt som en hver arbeidsgivers drøm med så godt som ingen sykedager, og trofast medarbeider på Gjennestad Barnehage  i 25 år dette året. Hun er fortsatt den som har oversikt over det meste, med høyt aktivitetsnivå i både hjem, venner, menighet og klubb. "Det er viktig å være med på mest mulig, slik at man ikke risikerer å gå glipp av noe... hva om Gud griper inn med noe spennende og vi ikke er der... :-) " Men, noen pust i bakken blir det, blant annet et par turer til Trøndelag, der den ene var for å hylle Guri på bursdagen (60) og den andre konfirmant Laila, samt et par turer under spansk sol og varme. Det kjennes utrolig greit at noen av våre beste venner har kjøpt seg "hytte" i Quesada. 

Ellers, for alle som lurer på hvor alle er, så er altså Line og Andreas fortsatt bofaste nord for Dovre, nærmere bestemt Heimdal, der de med sine to staute gutter, Jonatan og Mathias, residerer i 4 etasje. Andreas lærer opp morgendagens sjåfører på bil og MC, og Line hjelper mennesker med å bli friske på RIT. (St. Olav)

Therese og Tomas holder fortsatt til i Asker der Tobias går på skole, Thea i barnehagen og Tilde og mamma holder huset varmt. Det er byggeplaner på gang, og Tomas er i full gang med ny jobb på kontorene for Hurtigruta.

Marianne og Christian med solstråla Casper, bor i Tønsberg, er nygifte og vel etablerte med gode jobber, enebolig og Volvo stasjonsvogn. Marianne løser store og små utfordringer på Bufetat, og Christian hjelper fysioterapeuter med utstyr til sitt arbeid og sine institutter. 

Vi går ei stille jul i møte, full av takknemlighet, og noe undring over at vi får ha det så godt. I sommer var det yrende liv her med alle samlet i Sandefjord, og med strand-vær hver dag. Jula blir stillere da det denne gangen er svigerfamiliene som blir tilgodesett med besøk, og vi blir slike som kommer på besøk. (Marianne, Christian og Casper på julaften.)

Så, for å avrunde noe der vi startet: Jula bærer bud om Jesus som kom til jorden med budskap om fred, og blir i Jesaja 9 beskrevet som "fredsfyrsten." Nå er det ikke mye som minner om fred i verden så langt, men vi som får stå med i et spennende arbeid i menighet og klubb får stadig erfare at der hvor "Fredsfyrsten" får slippe til i enkeltmennesker liv, der blir det en sann fred, glede og forandring. Derfor er det vår bønn og håp at Jesus Kristus i enda større grad skal få slippe til med sitt evangelium både i vårt eget land og resten av verden i 2015. Det kommer faktisk gledelige rapporter om at Guds Sønn allerede har åpenbart seg, og blir tatt imot av mennesker i de mest ekstreme delene av verden. 

Så med det vil vi ønske deg og dine ei velsigna julehøytid og et særdeles Godt Nytt År!